Å skape fremragende programvare
La oss bygge noe ekstraordinært sammen.
Stol på Lasting Dynamics for enestående programvarekvalitet.
Michele Cimmino
des 01, 2025 • 10 min read
IT-sjefer i helsevesenet står overfor en ny æra med alvorlige cybersikkerhetsrisikoer etter hvert som 2025 nærmer seg. Ransomware-aktiviteten, som har økt kraftig de siste årene, har ikke avtatt; tvert imot registrerte enkelte overvåkingssystemer bare i fjor 181 bekreftede ransomware-angrep mot helseforetak, mens rapporter fra politimyndighetene som er oppsummert av American Hospital Association, viser 238 ransomware-hendelser som har rammet sektoren, noe som understreker både omfanget av trusselen og variasjonen i hvordan hendelser rapporteres.
Det økonomiske omfanget av disse angrepene er stort og gir grunn til bekymring. Bransjerapporter viser at gjennomsnittlige løsepenger beløper seg til hundretusener (rapporterte gjennomsnitt på rundt $900 000), mens gjenoppretting, utbedring, bøter fra myndighetene og driftsforstyrrelser fører til at de samlede kostnadene ved brudd beløper seg til millioner; nyere studier fra leverandører og bransjen De typiske kostnadene ved gjenoppretting ligger på noen få millioner dollar, mens det generelle gjennomsnittet for datainnbrudd i USA (2025) ligger på rundt $10,2 millioner. Disse tallene viser tydelig at ransomware-angrep ikke bare er IT-hendelser, men reelle økonomiske risikoer som kan få store konsekvenser for budsjetter og strategi på bedriftsnivå.
Konsekvensene merkes helt ut til pasientens sengekant. Store hendelser i 2024–2025 forstyrret fakturering, skadebehandling og kliniske arbeidsflyter, og hadde i mange tilfeller målbare konsekvenser for pasientbehandlingen; bransjeundersøkelser knyttet til høyprofilerte hendelser viser betydelige direkte konsekvenser for den kliniske driften. Høyprofilerte hendelser i 2025 (for eksempel store brudd knyttet til leverandører av helseteknologi og leverandørgrupper) har bare forsterket hvor presserende dette er: Cybersikkerhet har nå blitt et tema på styremøtene og i politiske drøftelser på nasjonalt og bransjenivå.
Ransomware har utviklet seg fra å være et IT-problem til å bli en av de mest avgjørende krisene i dagens helsevesen. Det som gjør denne trusselen så alarmerende, er ikke bare omfanget, men også presisjonen: Angriperne vet at medisinske institusjoner ikke har råd til driftsstans, og er villige til å utnytte denne presserende situasjonen. Sykehus, klinikker og forskningsnettverk har blitt hovedmål fordi deres digitale livsnerver – pasientjournaler, bildediagnostikksystemer og timeplanleggingsplattformer – er avgjørende for den daglige driften.
Når systemene er kryptert, kan ikke sykehusene få tilgang til elektroniske pasientjournaler, planlegge operasjoner eller engang behandle resepter. Denne driftsstansen setter pasientenes liv i fare og tvinger institusjonene til å bruke verdifulle ressurser på krisehåndtering. For mange står valget klart: enten å betale en løsesum på flere millioner dollar, eller å måtte tåle farlig driftsstans i flere dager, noen ganger uker.
Omdømmeskaden er like alvorlig. Pasientene forventer konfidensialitet og sømløs behandling. Et eneste brudd som får stor oppmerksomhet kan ødelegge tilliten, føre til sanksjoner fra myndighetene og få pasientene til å velge andre behandlingssteder. For IT-sjefer er budskapet klart: løsepengevirus er ikke bare et IT-problem, men en eksistensiell trussel mot virksomheten.
De reelle kostnadene ved løsepengevirus i helsevesenet kan ikke måles utelukkende ut fra løsepengene som betales. I tillegg til de umiddelbare utgiftene til å gjenopprette systemene, blir organisasjonene utsatt for en rekke ytterligere økonomiske belastninger – alt fra å ansette datakriminalitetseksperter og håndtere rettssaker til å betale bøter fra myndighetene og dekke inntektstapet som følge av driftsforstyrrelser. Disse direkte kostnadene er høye, men de forteller bare en del av historien.
Når kjerne systemene lammes, kan sykehus bli tvunget til å ty til nødløsninger som papirjournaler, manuell timeplanlegging eller omdirigering av pasienter til andre institusjoner. Hver av disse midlertidige løsningene reduserer effektiviteten, øker risikoen for feil og kan føre til dårligere utfall for pasientene. De økonomiske konsekvensene smelter sammen med de kliniske risikoene og skaper en dobbel krise som er like farlig for pasientene som for regnskapene.
Også de indirekte kostnadene hoper seg stille og rolig opp. Stigende premier på cyberforsikringer, utfordringer med å tiltrekke seg de beste IT-talentene og økte krav til regelverksetterlevelse legger en langsiktig belastning på en allerede sårbar økonomisk struktur. Noen institusjoner kommer seg aldri helt på beina igjen etter et alvorlig ransomware-angrep, og mister ikke bare penger, men også omdømme og tillit. For IT-sjefer er utfordringen klar: ransomware er ikke en isolert utgift, men en systemisk trussel mot oppdraget og stabiliteten i helsetjenestene.
Helseorganisasjoner er primære mål for løsepengevirus av flere grunner. For det første er medisinske data både sensitive og svært lukrative på det svarte markedet. For det andre bruker sykehus ofte eldre systemer og sammenkoblede enheter, noe som skaper et omfattende angrepsflate. For det tredje vet angriperne at det er press på å betale raskt for å gjenopprette driften, siden det haster med å få behandling. Det høres forferdelig ut, men disse svake punktene er godt kjent for angriperne, som utnytter dem strategisk.
I tillegg skaper sektorens komplekse forsyningskjeder og hyppige fusjoner sikkerhetshull. Mange helseaktører sliter med underfinansierte IT-avdelinger, noe som gjør det vanskelig å holde tritt med de nyeste sikkerhetsoppdateringene og trusselinformasjonen. Resultatet er et miljø der en enkelt phishing-e-post eller en enhet uten oppdateringer kan åpne døren for en katastrofe.
For IT-sjefer er forståelsen av disse risikofaktorene grunnlaget for enhver effektiv forsvarsstrategi. Det er ikke et spørsmål om «hvis», men «når» et angrep vil finne sted, noe som gjør forberedelser og robusthet avgjørende.
Elektroniske pasientjournaler er selve hjertet i moderne helsetjenester. Dessverre er de også et hovedmål for ransomware-angripere. Ved å bryte seg inn i et EHR-system kan angripere kryptere enorme mengder pasientinformasjon, noe som setter helsetjenestene i stå og gir dem størst mulig innflytelse når det gjelder løsepengekrav.
Beskyttelse av elektroniske pasientjournaler krever en flerlags tilnærming. Kryptering både når dataene er lagret og under overføring, regelmessige sikkerhetskopier lagret utenfor nettverket og strenge tilgangskontroller er grunnleggende krav. Ledende helseorganisasjoner tar også i bruk avansert endepunktbeskyttelse og nulltillitsarkitekturer, slik at kun verifiserte brukere og enheter kan få tilgang til sensitive systemer.
Kontinuerlig overvåking er av avgjørende betydning. Uvanlige tilgangsmønstre, mislykkede innloggingsforsøk og utlekk av data bør utløse umiddelbare varsler som krever nærmere undersøkelse. Ved å gjøre sikkerheten rundt elektroniske pasientjournaler til en topprioritet i investeringsarbeidet, kan IT-sjefer bidra til å sikre at pasientdata forblir både tilgjengelige og trygge, selv under angrep.
Cybersikkerhet er avgjørende for et trygt arbeidsmiljø. Foto av Pixabay på Pexels: https://www.pexels.com/photo/security-logo-60504/
La oss bygge noe ekstraordinært sammen.
Stol på Lasting Dynamics for enestående programvarekvalitet.
Ransomware-angripere handler raskt, og det må forsvarerne også gjøre. Overvåkingsverktøy i sanntid, basert på kunstig intelligens og sikkerhetsanalyse, er nå avgjørende for tidlig oppdagelse og rask respons. Disse plattformene skanner kontinuerlig etter avvik, mistenkelige filendringer og tegn på sikkerhetsbrudd i hele nettverket.
Moderne sikkerhetsoperasjonssentre (SOC) integrerer trusselinformasjon, automatisert hendelseshåndtering og forensisk analyse. Når en potensiell ransomware-hendelse oppdages, kan disse systemene isolere infiserte enheter, varsle sikkerhetsteamene og til og med utløse beredskapsplaner som stopper lateral spredning før skaden får utbredelse.
For IT-sjefer i helsevesenet er investering i sanntidsovervåking ikke noe valg, men en avgjørende sikkerhetsforanstaltning. Forskjellen mellom å oppdage et angrep i løpet av minutter eller timer kan være avgjørende for om det ender med en mindre hendelse eller en krise som koster flere millioner dollar.
Til tross for all teknologien starter de fleste ransomware-angrep med en enkel menneskelig feil; ofte er en godt utformet phishing-e-post nok til å utløse en katastrofe. Derfor er regelmessig og engasjerende opplæring i cybersikkerhet for alle ansatte helt avgjørende. Resepsjonister, helsepersonell, administrasjonsansatte og ledere må være rustet til å gjenkjenne mistenkelige meldinger, lenker og vedlegg.
Simulerte phishing-kampanjer og interaktive e-læringsmoduler hjelper de ansatte med å ta i bruk beste praksis. Organisasjoner bør sørge for at det er enkelt og oppmuntret å rapportere mistenkte trusler, slik at det skapes en kultur der cybersikkerhet er alles ansvar.
Det er avgjørende at ledelsen står bak tiltaket. Når administrerende direktører og avdelingsledere går i bresjen for bevisstgjøring om cybersikkerhet, er det større sannsynlighet for at de ansatte i frontlinjen tar det på alvor. I helsevesenet, der liv står på spill, er det like viktig å skape en slik kultur for årvåkenhet som det er å ha brannmurer eller antivirusprogrammer.
Ingen sikkerhetsløsning er perfekt. Derfor må alle helsevirksomheter ha en detaljert og gjennomtestet beredskapsplan. Denne planen bør kartlegge roller, kommunikasjonskanaler, prosedyrer for datagjenoppretting og eskaleringsveier i tilfelle et ransomware-angrep.
Effektive beredskapsplaner for informasjonssikkerhet bør regelmessig øves gjennom skrivebordsøvelser og simulerte sikkerhetsbrudd. Teamene bør vite nøyaktig hvordan de skal isolere systemer, varsle myndighetene og kommunisere med ansatte og pasienter. Prosedyrene for gjenoppretting av sikkerhetskopier må være tydelige, og tiltak for å sikre overholdelse av lover og forskrifter bør være fastlagt på forhånd.
En rask og koordinert respons minimerer driftsavbrudd, reduserer utpressernes innflytelse og gir beroligelse til interessentene. IT-sjefer i helsevesenet som ser på hendelseshåndtering som en levende prosess, ikke som et statisk dokument, er best rustet til å komme seg etter angrep med minst mulig skade.
Ransomware avdekker flere akutte svakheter i IT-systemene i helsevesenet. Eldre systemer, fragmenterte sikkerhetsretningslinjer og begrensede budsjetter etterlater ofte store sikkerhetshull. Presset fra å være “alltid i drift” fører til at IT-teamene er overbelastet, noe som gjør det vanskelig å holde oversikt og utføre vedlikehold.
Likevel opplever organisasjoner som investerer i solide sikkerhetstiltak klare fordeler. Proaktiv overvåking, sterk autentisering og jevnlig opplæring reduserer risikoen og styrker motstandskraften. Sykehus med effektive beredskapsplaner kommer seg raskere på beina, opprettholder pasientenes tillit og minimerer økonomiske tap. Veien mot cybersikkerhetsmodenhet er krevende, men gevinsten – tryggere pasienter og et beskyttet omdømme – er vel verdt innsatsen.
For IT-sjefer består utfordringen i å finne en balanse mellom umiddelbare driftsbehov og langsiktige investeringer i sikkerhet. De som prioriterer cybersikkerhet, legger grunnlaget for tryggere og mer pålitelig helsetjenester i en digital verden.
Helsevesenet er en av de mest regulerte sektorene, med lover som HIPAA, GDPR og ulike nasjonale regelverk som setter strenge krav til personvern. Ransomware-angrep utløser ofte krav om melding av brudd på personvernet og kan føre til høye bøter eller til og med strafferettslig ansvar for organisasjoner som ikke har tilstrekkelige sikkerhetstiltak.
Tilsynsmyndighetene stiller stadig større krav om dokumentasjon på risikovurderinger, opplæring av ansatte, beredskapsplaner for sikkerhetshendelser og regelmessige penetrasjonstester. Også forsikringsselskapene forventer påvisbare sikkerhetstiltak før de utsteder eller fornyer cyberforsikringer. Dette skaper et komplekst regelverk som krever kontinuerlige investeringer og oppmerksomhet fra IT-sjefer og deres team.
Fordelen? Å oppfylle disse standardene reduserer ikke bare den juridiske risikoen, men fremmer også beste praksis som ivaretar pasientene og driften.
Når kostnadene ved løsepengevirus skyter i været, tyr mange helseorganisasjoner til cyberforsikring for å sikre seg økonomisk. Selv om forsikring kan bidra til å dekke kostnader knyttet til håndtering av hendelser, advokatsalærer og til og med løsepenger, bør den aldri erstatte solide sikkerhetsrutiner.
Forsikringsselskapene skjerper kravene og krever dokumentasjon på gode kontrollrutiner før de utsteder forsikringspoliser. Premiene har steget kraftig, og dekning kan nektes dersom grunnleggende sikkerhetstiltak, som regelmessige sikkerhetskopieringer og opplæring av ansatte, mangler. Videre kan betaling av løsepenger ha juridiske og etiske konsekvenser, avhengig av angriperens identitet.
Kort sagt er cyberforsikring et verdifullt sikkerhetsnett, men den kan ikke erstatte et omfattende forsvar. IT-sjefer bør se på den som en del av en risikostyringsstrategi med flere lag.
Helsevesenet er et tett sammenvevd system som er avhengig av et nettverk av underleverandører, skyleverandører og samarbeidspartnere. Hver enkelt partner kan føre til nye sikkerhetsrisikoer. De siste angrepene har utnyttet programvareforsyningskjeder og rettet seg mot leverandører av administrerte tjenester eller faktureringspartnere for å få tilgang til sykehusenes kjerne-nettverk.
Det er avgjørende å vurdere sikkerhetsnivået hos hver enkelt leverandør og innføre strenge tilgangskontroller. Kontraktene bør inneholde krav om cybersikkerhetsstandarder, og det må gjennomføres regelmessige revisjoner. Sikre API-er, kryptert datautveksling og kontinuerlig overvåking av tredjepartsintegrasjoner er avgjørende for å redusere risikoen for uventede angrep.
IT-sjefer som betrakter sikkerheten i forsyningskjeden som en forlengelse av sitt eget sikkerhetsområde, er bedre rustet til å takle det stadig skiftende trusselbildet.
SPEDBARN er en plattform som hjelper sykehus, klinikker og forskningsgrupper innen barneonkologi med å holde kontakten og dele informasjon på en enklere måte. Diagnostiske biochips fokuserer på avanserte verktøy som registrerer og analyserer hjerneaktivitet til forsknings- og medisinsk bruk. De to prosjektene dekker svært forskjellige behov, men har noe vesentlig til felles: teknologien må være sikker og pålitelig.
For Lasting Dynamics er sikkerheten integrert helt fra starten av. I prosjekter som INFANT og Diagnostic Biochips er systemene utformet med sikkerhetstiltak som gjør det vanskelig for utenforstående å bryte seg inn. Dataene holdes trygge, tilgangen kontrolleres, og hver del av prosessen er bygget for å redusere risiko. De fleste truslene kommer ikke fra systemene i seg selv, men fra enkle menneskelige feil, som å klikke på en mistenkelig lenke, noe som viser hvor sterk kjernearkitekturen er.
Fra idé til lansering lager vi skalerbar programvare som er skreddersydd til dine forretningsbehov.
Samarbeid med oss for å akselerere veksten din.
Denne tilnærmingen er ikke begrenset til helsetjenester. Enten it’s finance, education, or consumer apps, Lasting Dynamics legger like stor vekt på hvert eneste prosjekt. Målet er alltid det samme: å utvikle teknologi som fungerer problemfritt, samtidig som vi ivaretar brukernes personopplysninger og tillit.
Ransomware er nå den største cybersikkerhetstrusselen for IT-sjefer i helsevesenet. Den økende hyppigheten av angrep og de rekordhøye kostnadene som følger med dem, har gjort det klart at ingen organisasjon er immun. Å beskytte pasientdata og klinisk drift er ikke lenger bare et teknisk ansvar, men har blitt en sentral del av å sikre trygg og pålitelig helsehjelp.
For å møte denne utfordringen må man finne en balanse mellom strategi og gjennomføring. Å sikre elektroniske pasientjournaler, investere i overvåking i sanntid, opplære personalet i å oppdage risikoer og utarbeide detaljerte beredskapsplaner er ikke lenger valgfrie tiltak; de utgjør grunnlaget for robusthet i moderne helsetjenester. Selv om risikoene stadig endrer seg, gjør disse tiltakene det mulig for sykehus og helsesystemer å redusere sårbarheten og reagere raskt når hendelser inntreffer.
Veien videre blir ikke lett, men den er fullt mulig. Ved å skape en sikkerhetskultur og samarbeide med teknologieksperter som har forståelse for både helsevesenet og cybersikkerhet, kan organisasjoner gjøre dagens utfordringer til morgendagens styrke. Med den rette blandingen av årvåkenhet, investeringer og samarbeid vil helseaktører ikke bare motstå trusler fra løsepengevirus, men også kunne levere helsetjenester med trygghet i en digital verden.
Siden sykehus er avhengige av å ha tilgang til pasientdata i sanntid, kan løsepengevirus stanse driften, sette liv i fare og koste millioner i løsepenger og gjenoppretting – med over 181 angrep bare i 2024.
Hver hendelse koster vanligvis mellom 1 240 000 og 10 millioner pund, inkludert kostnader til løsepenger, gjenoppretting, juridiske utgifter og tapte inntekter.
Ved å sikre elektroniske pasientjournaler, investere i overvåking i sanntid, gi personalet opplæring, opprettholde pålitelige sikkerhetskopier og ha en klar beredskapsplan.
De fleste angrep starter med phishing. Regelmessig og engasjerende opplæring gjør at de ansatte blir i stand til å oppdage trusler og melde fra om dem før skaden er skjedd.
Forsikring er nyttig, men kan ikke erstatte gode rutiner for cybersikkerhet. Forsikringsselskapene krever dokumentasjon på solide sikkerhetstiltak og kan nekte å dekke skader dersom disse mangler.
Vi designer og bygger digitale produkter av høy kvalitet som skiller seg ut.
Pålitelighet, ytelse og innovasjon i alle ledd.
Forvandle dristige ideer til kraftfulle applikasjoner.
Let’s create software that makes an impact together.
Michele Cimmino
Jeg tror på hardt arbeid og daglig engasjement som den eneste måten å oppnå resultater på. Jeg føler en uforklarlig dragning mot kvalitet, og når det gjelder programvare, er det denne motivasjonen som gjør at jeg og teamet mitt har et sterkt grep om smidig praksis og kontinuerlige prosessevalueringer. Jeg har en sterk konkurranseinnstilling til alt jeg tar fatt på - på den måten at jeg ikke slutter å jobbe før jeg har nådd toppen, og når jeg først er der, begynner jeg å jobbe for å beholde posisjonen.
